Hvor godt fungerer det digitale samfunnet dersom noen står utenfor? Skillet mellom de som står innenfor, og de som står på utsiden av det digitale samfunnet har raskt blitt større. Storsamfunnet vårt skal være inkluderende. Velferdsstatens offentlige ordninger skal være tilgjengelig for alle. Da er det viktig at hele befolkningen har tilstrekkelig kompetanse for å anvende nødvendige tjenester. Det er et samfunnsproblem når offentlige tjenester, sosiale hendelser og demokratisk deltakelse i samfunnet blir utilgjengelig for flere.
Digitalisering kan stå i veien for demokratisk deltakelse
Teknologi åpner opp for at enda flere skal kunne delta i demokratiet. For noen skjer det motsatte. De som da allerede står utenfor vil bli enda mer sårbare, og falle fra. Foruten å bidra negativt på folkehelsen, kan problemet med digitalt utenforskap utgjøre en trussel mot ytringsfriheten og deltakelse i demokratiet. Offentlige debatter, nyheter, samfunnsliv og ytringer generelt foregår i større grad digitalt.
Et digitalt skille eksisterer i samfunnet vårt. Skillet går mellom de som kan dra full nytte av et tilgjengelig og sikkert digitalt rom, med et komplett spekter av tjenester - og de som ikke kan. COVID-19-pandemien avslørte en ny ”digital fattigdom”, noe som gjør det avgjørende å sikre at alle innbyggere kan utnytte den digitale transformasjonen for deltakelse i vårt demokratiske samfunn.
Utfordringen vil ikke forsvinne
Det kan være nærliggende å tenke at utfordringen med digitalt utenforskap vil forsvinne med dagens eldre. Mye tyder på at dette ikke er tilfelle. Om bare ti år er vi for første gang flere eldre enn yngre. Teknologien utvikler seg i et rasende tempo. Kravet til hva som anses som grunnleggende digitale ferdigheter øker. For å følge den digitale utviklingen vil alle trenge muligheter for kompetanseheving, men behovene vil variere.
Det vil med andre ord ikke være nok å mestre dagens digitale løsninger hvis morgendagens teknologi ser helt annerledes ut. Skillene mellom digitalt kompetente brukere, og ikke- eller delvis digitale brukere, vil bli enda tydeligere.
Vi er ikke mer digitale enn det svakeste ledd
Selv om de fleste henger med i en stadig mer digital hverdag, så vil samfunnet som helhet ikke være mer kompetent enn det svakeste ledd. Det blir viktig å ikke løpe fra de som har mest behov for å henge med. Det er dermed ikke sagt at vi ikke skal utvikle samfunnet i en mer digital og effektiv retning. Vi må derimot bygge det digitale samfunnet med verktøy som funker. Vi er mange som må bidra til å inkludere flere.
Et praktisk eksempel
I februar 2021 ba Oslo kommune den første prioriterte vaksinasjonsgruppen om å registrere seg digitalt for å få COVID-vaksinen. Dette ble utfordrende for mange. Målgruppen var den gang seniorer mellom 75 og 84 år. Man skulle blant annet klikke på en lenke i e-post, benytte BankID, bruke totrinnsbekreftelse med pinkode sendt til SMS på mobilen, opprette nypinkode, i tillegg til å gi samtykke til bruk av en rekke personopplysninger hos flere offentlige leverandører. Det ble erfart at flere var utrygge i møte med denne digitale oppgaven. Saken er et godt eksempel på hvorfor et digitalt kompetanseløft for seniorer er nødvendig.
