Vi vet at det finnes flere tiltak i samfunnet for å heve nødvendig digital kompetanse. Behovet for opplæring er likevel stort og økende. I tillegg er kostnadene av å opprettholde konkrete enkelttiltak høye. Hvorfor er ikke dagens opplæring bærekraftig nok?
Etter at internett så dagens lys, har kurs og personavhengige møter vært løsningen på dagens digitale problemer. Slik er det også i 2022, til tross for at 70 prosent ønsker at kommunens veiledningstilbud skal skje digitalt (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse).
Kakadus innsamlede data fra Suldal kommune belyser mange av utfordringene knyttet til tradisjonell opplæring av eldre. Suldal er én av 20 kommuner som fikk bevilget penger fra staten for å løfte innbyggernes digitale kompetanse. I en liten kommune, skulle man tro at dette ville bli et fruktbart bidrag. Med gode intensjoner, en dyktig administrasjon, og ildsjeler på laget, har det likevel vært flere utfordringer med å stable et veiledningstilbud på beina. Det viser seg vanskelig å finne kursholdere som innehar både rett kompetanse og formidlingsevne. Da uteblir også læringsutbyttet.
God hjelp, men ikke bærekraftig
Den digitale opplæringen som i stor grad foregår er basert på uformell læring fra barn og bekjente eller frivillige organisasjoner. Opplæringen blir tilfeldig og sporadisk. I tillegg er det store forskjeller i kommune Norge knyttet til ressurser og kompetansegrunnlag.
Det viser seg at det er utfordrende for ansatte i kommunen å etablere permanente, kvalitetssikrede opplæringstilbud til innbyggerne. Flere kommuner melder at de er avhengige av frivillige ressurser og tredjeparter for å gjennomføre veiledningstilbud. Dette bunner i mangel på nødvendig kompetanse for å bedrive digital opplæring.
Tilbudene er ikke for alle
En fellesnevner er at veiledningstilbudene er varierende og ressurskrevende, til tross for god innsats og velvillighet fra de som veileder. En annen utfordring handler om at det av ulike årsaker er langt i fra alle som møter opp på fysiske veiledningstilbud. De som trenger det mest kan ende opp med å bli sittende igjen hjemme, uten hjelp.
For mange vil det å ha en digital hjelper i nær relasjon være verdifull opplæring. Dessverre er ikke dette tilbudet åpent for alle. Tilbudet er i tillegg varierende når det gjelder kompetansenivå, pedagogisk tilnærming og tilgjengelighet. En av de mest brukte ressursene er med andre ord ikke tilstrekkelig. Ifølge Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse er det også utfordrende at denne hjelpeformen skaper et hinder for å bli bedre selv. Brukeren blir avhengig av uformelle hjelpestrukturer. Fragmentert læring bidrar ikke til god nok kompetanseheving, til tross for god innsats fra de som lærer vekk, og den som skal tilegne seg nye ferdigheter.
